Eventyrenes psykologi v/Benedicte Thiis

Eventyret er sant.

'Livet er det største av alle eventyr, og Du menneske, har hele Kosmos foldet sammen inne i deg.'

Som liten visste jeg at eventyret er sant, som stor måtte jeg bevise det. Som liten, var jeg besatt på Gud, lys og sannhet. Ville og måtte og skulle forstå meg på Gud og livets sannheter. Det som reddet min sjels lengsel fra undergang og død, var bl.a. eventyrene.

Jeg kunne ikke få nok av dem, Grimms, 1001 natt, H.C. Andersen og Asbjørnsen og Moe, samt alle andre eventyr, fra hele verden. De måtte helst være bloddryppende, dramatiske, med helter, uhyrer og demoner. Så måtte det være ånder og mirakler, skatter og huler, og alle slags merkelige vesener, nisser, troll, huldre, engler, djevler, alver, drager, enhjørninger, m.m.

Min veldige sult på ordene, svarene, førte meg til såvel eventyrenes, som drømmens, mystikkens og religionens verden - det skulle bli mitt kall studere og leve av dette, som voksen.

På 1850 tallet her i Norge, samlet Asbjørnsen og Moe, inn folkeeventyrene i vårt land. De, så og si, reddet vår folkeskatt fra helt forsvinne i det kollektive dypet. De siste genuine historiefortellerne var i ferd med dø ut. De norske eventyrene fikk topp anseelse ut i verden. Det gikk så langt som til bli kalt 'verdens beste eventyr' i form, stil og innhold.

De norske eventyrene er enkle og uropprinnelige i sin form. De oser av norsk villnatur og bondelivets skjønnhet og realisme. Den norske naturen er av verdens vakreste slag, og har klart gitt grobunn for eventyrenes magi og verden: høye fjell, dype daler, dype skoger, blinkende tjern, fossefall og juv, villenger og sølvstitråkk - er meget egnet til å se for seg eventyrenes verden.

Især ved grua og ilden i stua, i tømmer, hus med gras og eng på taket, stabburshella foran døra, og natten - kullsort mot ruta inne. Menneskets fantasi og kontakt med det indres ubevisste verden, fikk den aller beste grobunn for fantasiens pensel og bilder.

Når sant skal sies, så var jeg selv mest trukket mot de Grimmske eventyrene. De var enda mer dramatiske i sin form, ofte bloddryppende fæle. Likeledes de arabiske eventyrene - 1001 natt. De oste av sabler og sverd, røvere og huler, ånder og skatter, haremer og sjeiker, overjordisk makt og velde, samt grusomme tyranner. Jeg ville ha det bloddryppende og dramatisk.

Eventyrene avspeiler folkesjelen i et land.

Alle land har sine eventyr.

Alle land har sin folkesjel og sin folkeskatt i eventyrene.

Eventyrene avspeiler livets store arketypiske sannheter og urtemaer. Derfor finnes de i alle land og riker, og til alle tider, i historien.

Eventyr, drøm og mysterier, avspeiler livets prosess og reise mot lyset.

De har alle urtemaene i livet i seg, de store lover og prinsipper for livets prosess, mål og mening.

Eventyrene er arketypiske i sin natur.

Man kunne si det slik:

Der finnes bare en Gud, et lys, og en sannhet, men mange lamper. Og lyset er godt i hvilken lampe det enn skinner.

Eventyr i alle land, har samme essens og kjerne: de arketypiske sannheter, urtemaene. Denne essensen ikles ulike ‘folkedrakter’, alt etter tid, sted, behov og kultur.

De lærde forsker og debatterer på eventyrenes røtter og opprinnelse. Hvor er det originale opphavsstedet?

Eventyrene har nok vandret omkring, båret og bevart av de store eventyrfortellerne. Men hva de lærde ennå ikke har sett, er at urroten, uropphavet til eventyrene, er én og samme sak, nemlig menneskehetens felles urkilde. Det store arketypiske urhavet i livet, som bor såvel i menneskets indre, som i kreftene i livet og historien.

Arketypene er et lite knippe urmønstre, urlover, urbilder, urforestillinger, naturlover, som viser oss livets mål og mening, livets oppbygning, alle ursannhetene.

De inneholder på en måte noen urspørsmål om livet, som vi kan få svar på gjennom fem steder:

1. I eventyrenes verden - livets urtemaer i symbolsk, folkelig drakt.

2. I drømmene - drømmene speiler av livsprosessen med dens mål og mening, den røde tråden og arketypene.

3. I mystikken - mestre, vise og mystikere har tegnet og fortalt i direkte form. -  erfaringer fra den indre reisen, reisen mot lyset, innvielsens vei  Der finnes ulike tradisjoner i øst og i vest.

4. I genienes verker - geniene berører, belyser og viser oss livets store urtemaer: Kjærlighet, død, lidelse, offer, livets prosess, mål og mening - i dikterisk form.

5. I verdensreligionene - her taler profeter i direkte tale til folket fra Gud til mennesket om: Gud, lyset, livet, sannhetene, livets mål og mening, sjelen, døden, evigheten.

‘Urspørsmål og ursvar’, er ikke mange. Det er heller ikke arketypene. Urtemaene er få, men mangfoldet, variasjonene over dem, er uendelig. Der finnes mange veier til Rom, eller til fjellets topp. Lyset skinner i mange ulike lamper. Og kjært barn har mange navn.

Her nevnes urspørsmålene, som har sine tilsvarende ursvar.

- Hvem, hva, hvor er Gud?

- Hva er livet?

- Hva er mål og mening med livet?

- Hvem er mennesket?

- Hva med lidelsen og offerets mysterium?

- Hva med den frie viljes mysterium?

- Hva med sjelen, døden og evigheten?

Kun 8 til 12 spørsmål og svar om livets store sannheter. Man kan spørre på ulike vis, men det er og blir kun et lite knippe med hovedspørsmål og svar. Livet er reisen mot lyset. Eventyr er sant. Livet er det største av alle eventyr, og du menneske har hele kosmos foldet sammen inne i deg.

Livet er en prosess.

Livet er innvielsens vei, mysteriene.

Historien er det ytre speil på den bakenforliggende virkelighet.

Menneskene er spillere på livets scene i enhver tidsalder.

Tidsaldrene står på skuldrene av hverandre, i en stadig fremadskridende prosess mot lys og innvielse.

Vi er spillere på den historiske scene i det 20ende århundre, på vei til et historisk kvantesprang av dimensjoner.

Modenhetens tidsalder er på vei.

Den globale enhets tid er på vei - menneskehetens modenhetsfase.

Den nye tid, krever et helhetlig livs og menneskesyn, samt levendegjørelsen av den enkelte. Den krever moden form i alle sammenhenger.

Vitenskap, psykologi og religion, skal gå hånd i hånd.

Religion og politikk forenet; ånd på praktiske føtter.

Bruk av bønn, meditasjon og drømmer, til hverdagsbruk i livsprosessen. Alle opp å stå, ut å gå og bære skatten, sammen: Bli lys, bære lys - sammen.

Eventyrskatten i alle land, frem i lyset, til verdig plass og forståelse for alle. Sannheten skal opp og frem. Almengjørelsen av det mystiske, skal også endelig få skje. Den mystiske vei er ikke lenger for de få og utvalgte. Den skal eies av alle og enhver. Store Ånd taler overalt i livet. Den røde tråden finnes, og Eventyr er sanne.

Visste du at eventyrene er menneskehetens eldste, arketypiske personlighetspsykologi?

Eventyrene har to hovedtemaer, som livet selv:

1. Prins - prinsessetemaet:

Hvordan kan prinsen vinne prinsessen, og omvendt. Ja, hvordan bli konge og dronning i eget rike? Hvordan bli levende og hel, og et sant menneske?

Der finnes mange ulike typer prinsesser og prinser.

Prinsessene må bestå de feminine tester og prøver: Tålmodighet, omsorg, kjærlighet, medfølelse, ydmykhet, barmhjertighet - tjeneste i livet.

Prinsene må bestå de maskuline prøver og tester: Mot, kraft, tapperhet, utholdenhet, rettferdighet, styrke og sannhet.

I vår tid er prins - prinsesse temaene, høyst aktuelle i kvinne og mannefrigjøringens navn.

C.G. Jung sier: Mannens ubevisste, anima - er følelsene og opplevelsene, det kvinnelige kvalitetene. Kvinnens ubevisste, animus - er bevissthet og handling, de mannlige kvalitetene.

Vi må ha evnen til begge deler, men alt etter hvilke prøver og tester vi står overfor, må noen egenskaper være i fokus.

2. Heltetemaet:

Hvordan kan helten vinne skatten i hulen, gralen, Excalibur-sverdet, trylleringen, Aladdins lampe, den hellige ild, mirakelkraften, alias helligåndskraften, alias Lyset?

Hvordan bestå prøver og tester, beseire uhyrer og demoner av alle slag, overvinne mørkets makt og farer?

Vi er prinser og prinsesser i eget liv. Vi er også helter, i eget liv. vi må alle gjøre reisen mot lyset, som helter i eget liv, for å bli konge og dronning i eget rike.

Nu har jeg skrevet en bok om eventyrenes psykologi. Der blir mange ulike temaer, med eventyr fra hele verden, belyst. Her i min lille artikkel, rekker vi bare et lite inspirasjons ‘dryss’ fra noen kjente eventyr:

Jomfruen på glassberget,

krever en prins som kan ri oppetter det høye, bratte berget – altså en helt med mot og styrke.

Prinsessa som ingen kunne målbinde, krever en helt med vidd og kløkt, visdom og humor, og ei tunge som er skarp nok og kjapp nok i øyeblikket.

Askepott,

det antagelig mest velbrukte og velkjente av prinsesse eventyrene, viser temaet kvinnefrigjøringens problematikk. Askepott måtte slite og slepe, holde ut og tjene de slemme, onde tyrannene. Hennes rene hjerte vinner prinsen til slutt, fordi sannheten alltid vinner. Og sann tjeneste bærer kraftens makt i seg. Lyset vinner alltid. Lyset er de rene egenskaper og kvaliteter.

Snøhvit

handler om en prinsesse som blir kastet ut av den onde stemorens sjalusi og maktsyke. Dette eventyret, representerer også kvinnefrigjøringen. Snøhvit er naiv, ren, eiegod og uskyldig, og blir lært opp og beskyttet av de syv dvergene i skogen. Snøhvit handler symbolsk om å finne sin identitet, og derigjennom komme tilbake til livet. Prinsen kysser henne, vekker henne til live. Prinsen representerer animus.

Prinsessa på erten

er av det helt overfølsomme, spesielle slaget. Her er det dronning moren som ordner opp for sin sære og følsomme sønn. Hvor er hun, den prinsessa som kan møte hennes sønn, og vinne hans hjerte. Det er dronning moren som legger ut de 20 dynene og madrassene, med en liten ert under. Men det er prinsessa selv som er så følsom i sin natur, at hun blir gul og blå av å ligge på erten. Slik beviste hun at hun var av det rette slaget.

De tolv villendene

handler om å utholde, klare de frykteligste prøver, for en prinsesse. Hun må strikke brennesleskjorter til sine 12 fortrollede brødre, for å befri dem. Og aldri si noe, ikke klage, gråte, eller forklare noe som helst. Hun blir beskyldt for mord på sine egne tre barn, og skal brennes på bålet. I siste liten kommer brødrene og befrir henne. 11 1/2 skjorte er ferdige, og kan tas på. Slik blir villendene mennesker igjen, og trolldommen deres blir brutt. Rettferdigheten skjer fyllest, og ‘happy end’ til slutt. Den yngste broren måtte dog leve med en vinge til arm, resten av livet.

Tyrihans

som fikk kongsdattera til å le handler om fattiggutten - Askeladden - som med stor oppfinnsomhet og sans for humor, presterer et sceneri for prinsessa, så hele gravalvoret sprekker, og latterdøra slås opp på fullt gap.

Askeladden

er navnet på fattiggutten, et synonym til Askepott. Askeladden, eller Tyrihans (Tyrihans av tyrirøtter, som ofte brukes til oppfyringsved) sitter jevnt og trutt og graver i asken, i glørne, i grua. Han vokter glørne og ilden, holder den ved like i peisen. Lidenskapens ild bor i oss alle i dypet. Det gjelder å holde den ved like, nære den, så den ikke dør ut.

Alle tror Askeladden er dum, men egentlig er han lur og klok. Han sitter og graver i mørket i det ubevisste, i livets hav. Han sitter og mediterer over alt som hender. Finner perler og edelstener i den såkalte grå hverdagen, med sitt slit og sitt strev. Slik blir han klartseende og vis. Slik vinner han prinsessa og halve kongeriket, når tiden er inne.

De late, slemme brødrene hans, følger den brede vei, følger den slaviske, tillærte normen i livet. Og forblir dumme og slemme. Lytter ikke, ser ikke, hører ikke, lærer ikke, undervurderer og undertrykker. Men Askeladden vet bedre. Han har lært å følge ledelsen, stole på Gud, vise seg verdig i prøver og tester. Han vinner sine sjøslag ved hjelp av de gode egenskapene, lysets kvaliteter.

I eventyrene blir alle heltene først utvalgt, via en åpningsprøve. Heltene må først vise seg verdige for å kunne ta fatt på selve heltedåden. Ofte er denne åpningsprøven en gammel kone, eller kall, som ber om hjelp, omsorg, eller forståelse. De dumme brødrene tenker alltid bare på seg selv, og taper derved.

Askeladden består prøven på å være et verdig menneske, og så må han gjennom selve heltedåden, den som representerer innvielsens vei, mysteriene, reisa mot lyset. Der skal helten beseire uhyrer, demoner, troll, hekser, onde ånder, farer og prøver. Askeladden må oppleve og erfare livet på kroppen, få innsikten og kvalitetene, gjøre bevisstgjøringen underveis. For så å vinne over mørket og vinne prinsessa og det halve kongeriket – eller skatten, gralen, lykken og kjærligheten og det hele.

Der er oftest tre prøver,

eller vanskeligheter å beseire. Tilsvarende tre hjelpere, og/eller tre hjelpemidler.  For så å få bryllup og frukters tid til slutt. Slik er det også i livet. Slik er de bakenforliggende lovene - de arketypiske sannhetene i livet. Derfor finnes disse temaene i eventyrenes verden, overalt, i alle land og riker, til alle tider.

Tornerose,

handler om en prinsesse som sov i hundre år, før prinsen kunne gå rett inn, og oppvåkningen finne sted. Her handler det om at tiden må være inne, moden, før fenomenet: heltedåd og oppvåkning kan finne sted. Det speiler av et tre-generasjonsproblem, der sannheten ligger i søvn og dvale, før helten og heltinna våkner opp til dåd.

Et meget aktuelt tema i vår tid, i de fleste familier.

Livets sannheter, hvorfor eventyret er sant, og at livet er det største av alle eventyr, er blitt borte. Dekadens og forfall, blindhet og døvhet råder med sitt overtak. Suset i sivet er forstummet og mørkets krefter råder bra.

Oppvåkningens time er her, for alle folk, over hele kloden.

Jeg er førstemann ut i min slekt, til en veldig oppvåkning. Jeg har heltekraften i meg, fra 160 kapteiner i slekters gang. Sammen med kunstnerarven: malere, operasangere, musikere og forfattere. Samt mitt spanske blod. Det måtte helt klart bli et kall i mitt liv. Mitt lodd skulle bli å være kaptein på DET INDRE HAV - ikke det ytre. Det våger jeg å kalle en vaskeekte kvinnefrigjøring.

I 1972 fant jeg visjonen for vå tid - baha’i. Så fikk jeg egne visjoner som fortalte meg alt om hvem jeg/vi var, kallet vårt, den indre reisa, osv. Jeg var førstemann ut i min slekt - til oppvåkning fra en lang Tornerosesøvn. Men nå vil alle våkne i tur og orden, for sine slekters oppvåkning. Kanskje du er førstemann ut i din?

Eventyrklassifisering

Amerikaneren Stifth Thomsen, og finnen Anti Aarne, har innen folklorestikken, laget et klassifiseringssystem for eventyrene. De deler eventyrene inn i: egentlige eventyr, som også kalles ekte eventyr, kunst eventyr (forfattere), dyreeventyr, skjemteeventyr, religiøse eventyr m.m.

Jeg har min egen oppdeling i tre hovedtyper:

1. Prins – helte-eventyr

2. Prinsesse – helte-eventyr.

Prins- prinsessetemaet og heltetemaet, går oftest hånd i hanske. De er flere sider av samme sak - hvordan bli hel og levende, finne seg selv, bli lys, bære lys, og finne sin plass i helheten, for å samarbeide om felles mål for verden.

3. Mangfoldet: Resten av eventyrene kaller jeg ‘mangfoldet’, eller ‘fyllet’, eller drysset. Øyeblikket har sine drysser av bilder, erfaring, sannheter av ulike slag. Som kan være humor, skjemt, vitser. Bli til regler og rim. Bli til ordtak, paroler, anekdoter og slikt. Bli til eventyr fra livets mangfold fra øyeblikkenes vidunderlige dryss og glimt.

De to første typene med Prins- og prinsesse-temaet og heltetemaet, er på en måte ‘skjelettet’ via arketypene.

Mens mangfoldet, er ‘fyllet’, alle glimt fra livets dagbok, de enkle øyeblikks-temaene. Her har vi f.eks. Reveenka, Rødhette, Pannekaka, De tre bukkene bruse, Kjerringa mot strømmen og Den sjuende far i huset.

De egentlige eventyrene, de såkalte, ekte eventyrene, kalles også av noen for arkeeventyr. Alle disse er en og samme sak, og handler om livets store urtemaer. De er alle oppstått på folkemunne.

Kunsteventyrene, kan også dreie seg om urtemaene, men er da laget av en kunstner, en forfatter, eller dikter. Eks.: H. C. Andersen og Astrid Lindgren. Kriteriet på et ekte eventyr, er at lyset alltid vinner. Helten må vinne, lyset må alltid seire til slutt. Ekte eventyr avspeiler Arketypene.

Les eventyr for barna dine. De vil vise deg hvem du er. De vil automatisk trekkes mot sine egne aktuelle livstemaer.

Eventyrene rører ved sjelens lyre, våre urinstinkter og opprinnelige natur. Eventyrene holder ‘ulveblodet’ vårt ved like, så vi ikke mister gløden, troen, håpet, ikke går vill i hverdagens krattskog, og slit og slep.

Drømmene gjør det samme for oss som eventyrene. De viser vei i livet, viser oss mål og mening og retningsbestemmelse. De får oss til å holde fast ved livets storhet, slik at vi aldri glemmer at eventyret er sant og hvorfor. De får oss til se skogen igjen, den som vi ikke klarer å se for bare trær. De får oss til å heve hodet over krattskogen i lavlandet, og se det store utsynet. De gir oss kraft til vår indre reise, det egentlige livet. De viser oss den røde tråden. Drømmene blir således bestevenn og veiviser i livsprosessen. Drømmene bærer oss mot mål, lys og innvielse. Morsomt å vite, er at 10 - 15 % av våre drømmer, kalles store drømmer, vise drømmer eller arketypiske drømmer.

Hva er ditt yndlingseventyr fra barndommet?

Det er fantastisk å høre om andres barndomseventyr. Se deres livstemaer, og se hvordan livet ble slik det ble. Se denne synkroniteten som alltid er der.

Og hvordan ser ditt livseventyr ut, hvis du skal skrive ditt eget livseventyr - nå - utfra hva du har sett og opplevd. Når vi lager slike egne, ekte, selvopplevde eventyr på kurs, får vi de mest praktfulle bilder å beskue, temaer å dvele ved, historier å berette ved peisen.

Eventyrene ble nok ofte nettopp laget underveis, utfra egne opplevelser, ved peisilden i stua. Mørket ute, peisilden inne, var meget egnet til å mane bildene fram, sette ord på opplevelsene, og gi dem form og farve.

Urdypet i vårt indre, bærer i seg hele menneskehetens samlede arv av opplevelser, erfaringer, innsikter og visdom. Vi er med å skape dem. Kilden er uuttømmelig. Derfor må også variasjonene på drømmer og eventyr bli uendelig. Selv om arketypene er få. Mangfoldet er kjempestort.

Alle eventyrene har ulike temaer, problemer å løse, svar å finne for helten og heltinnen. Animus og anima, skal reise seg, befries. Alle skal bli konge og dronning i sitt rike: ulike typer konger og dronninger, for ulike type land og riker. Vi er helter i egne liv, og må gjøre reisen mot lyset, som er å oppleve, erfare, bevisstgjøre og finne svarene og reise sin identitet.

Nå i vår tidsalder, er det global enhet, vi skal skape, der jorden er et land, og menneskeheten, den innbyggere.

Arketypene viser vei. Ledelsens tegn taler til oss. Den røde tråden finnes der hele tiden. Men du må gå selv, føle, vite, tenke og mene selv, ja, leve reisen selv. Og du kan bare vinne. Vi kan alle bare vinne. Fordi lyset vinner alltid.

Eventyret er nemlig sant.

Og virru verra med, så heng på!

Tilbake til Hovedsiden